For første gang i Landeskogens snart 100-årige historie, lød det vaskekte sigøynermusikk i en av konferansesalene lørdag 11. juni.
Det var den rumenske sigøyneren Tudor Lakatos som var på besøk og ga oss en liten smakebit av den spesielle sangen og musikken som særpreget sigøynerfolket. Han åpnet med en sang som fortale litt om sigøynernes historie. En historie som strekker seg 1000 år tilbake i tid, og som omfatter det meste – fra livsglede til overgrep og forsøk på utryddelse av dette fargerike folket.
Tudor kommer fra byen Somcutamare i den nordlige delen av Romania. Foruten å være en usedvanlig dyktig musiker, og tolker av de sanger som har fulgt sigøynerne opp gjennom århundrene, er han også den eneste sigøyneren som foreløpig er lærer i Romania. Men som han forteller oss: Heldigvis jobbes det nå med å utdanne flere lærere som har bakgrunn fra det som de selv betegner som Romfolket.
I hjembyen Somcutamare bor det rundt 800 mennesker, og her underviser han ved landsbyens skole. I klasserommet sitter både barn, voksne og pensjonister side om side, fordi mange av dem er analfabeter. For Tudor er det av stor betydning å undervise – ikke minst barna – om sigøynernes historie, og poengtere viktigheten av å beholde sigøynernes eget språk.
Romania har for øvrig den største delen av sigøynere i Europa.
Statsrasisme
Mens EU og Verdensbanken investerer store summer for å integrere sigøynerne som det finnes rundt 15 millioner av i det nye og utvidete Europa, opplevde vi i fjor sommer Frankrikes president Nicolas Sarkozy som varslet at rundt 300 sigøynerleirer skulle rives innen tre måneder. Hans planer vakte stor oppsikt og det var de som betegnet denne behandlingen av romfolket er statsrasisme fra den franske presidenten Sarkozy’s side.
Bl.a. beskriver norsk-franske Eva Joly, som sitter i EU-parlamentet for De grønne, president Nicolas Sarkozys kampanje som «svært fascistisk», og til Paris Match betegner hun kampanjen som en provokasjon og statsrasisme, og hun mener Sarkozy gjør romfolket til syndebukker.
Ifølge Amnesty International har det funnet sted «alvorlige brudd på menneskerettighetene», og organisasjonen kritiserer EU for å la være å gripe fatt i de underliggende årsakene til problemet, skriver The Guardian.
I Norge har man nå opprettet Romanipe – ”Stiftelse for bevaring av sigøynernes kultur og Håndverk”, og det var det som var grunnen til besøket på Landeskogen Peacesenter.
Sammen med Tudor Lakatos kom også to av styremedlemmene i stiftelsen, Arne Nordihus og Harald Medbøe. De kunne fortelle at stiftelsens formål bl.a
patients with mild to moderate ED. Adverse reactions cialis L-arginine and yohimbine..
. er å tilrettelegge etablering av sigøynerarbeidsplasser i Romania Ikke minst når det gjelder håndverks- og kremmertradisjoner.
Videre skal det satses på utdanningsmuligheter for sigøynerne, på deres egne premisser, og man skal bistå med å utbre infrastrukturen i sigøynerområdene. Ikke minst er dette viktig innen helsespørsmål.
En annen viktig oppgave er å drive opplysningsarbeid for å motvirke rasisme mot sigøynerne.
Vi må rette søkelyset mot problemene
Det er allerede i gang flere prosjekter som er med på å fremme sigøynerkulturen gjennom utveksling.
Viktige elementer i så måte er konserter og utstillinger. Det har allerede blitt arrangert utstillinger i både Romania og Norge.
Harald Medbøe som er forfatter og fotograf, er aktuell med boka ”Rrom – Sigøynerreiser». Den er spekket med flotte fotos og informativ tekst, og det arbeides nå for fullt med å få i stand utstillinger med blant annet bilder og informasjon som er benyttet i boka. På den måten håper de å skape kommunikasjon mellom forskjellige menneskegrupper.
I Trondheim er det i gang et Romanipeprosjekt sammen med ”Den kulturelle Skolesekken”, og Tudor Lakatos har vært på en fem-dagers foredragsturne sammen med Harald Medbøe. De besøkte da niendeklassingene ved fem forskjellige skoler, og foredragene var et bilde – og musikkforedrag om romfolkets historie, og om deres nåværende situasjon i Romania.
Lakatos oppsummerer det slik:
Vi har 60 minutter til rådighet og går da gjennom romfolkets reise fra India til Europa. I foredraget oppsummerer vi hva romfolket har vært utsatt for fra de ankom Europa på 1300-talllet. Det er en sammenhengende historie om forfølgelse, slavedrift, henrettelser som kulminerte i nazistenes planer om å utrydde vår rase i sin helhet
. I dagens Europa opplever vi som romfolk igjen å bli forfulgt og forvist. Derfor er det så viktig å rette søkelyset mot denne problematikken, sier Lakatos.
På Landeskogen Peacesenter vil det nå bli innrettet et eget utstillingsrom hvor oppmerksomheten blir rettet på romfolket, og det arbeides med å få til et større konsertarrangement neste år. Her vil bl.a. Tudor Lakatos sammen med andre musikere presentere rotekte sigøynermusikk.